I haust skal redaktørane i kommunane og fylkesbiblioteket arbeide vidare med å utvikle samarbeidsnettstadene for Sunnhordland og Biblioteka i Vest. Hardangerregionen skal også snart lansere sin. Eg er tilbake på denne oppgåva på fylkesbiblioteket, og må hente fram att det eg kan om webkommunikasjon og lære masse nytt. Det er utruleg spennande!
Audmjuk for endringar i fagfeltet på desse åra web ikkje har vore hovudarbeidet mitt, deltok eg på ein intens dag på skulebenken hos Webgruppen 31. august. Tema var brukarscenario, WAI, søkemotortilpassing, tekst, menyar og struktur. Verda er i endring og alt ein har lært og brukt om webkommunikasjon frå den reine HTMLkodinga på nittitalet og framover, er ikkje like aktuelt. Har du til dømes tenkt på at sjupunktsregelen for venstremenyen kan vere lurt å forkaste? Vi leser frå venstre til høgre. Blikket vårt scannar nedover og bortover. Med skjermar i alle storleiker å ta omsyn til, blir det venstre triangelet enno viktigare å prioritere til informasjonen brukaren er ute etter. Ein lengre meny med konkrete gode triggarord er betre enn nokre få sekkepostar med vage omgrep.
Sosiale medier, eit hav av tenester å formidle… Jau, verda er i endring og det blir enno viktigare å følgje standarder for kvalitet og tilgjenge. Det er godt å få dei repetert og diskutert på nytt att! Framleis gjelder at det enkle er ofte det beste og at vi bør vere like grundig når vi arbeider med web som med alt anna. Innom notepad for å vaske kode, logiske overskrifter og titlar, meiningsfulle lenkeskildringar, alternativ tekst, konsekvent struktur, ikkje for mange bildestorleiker, vekk med flash, java og bråkete grafikk… Det er ikkje for å vere vanskeleg. Det handlar om å vere synleg, relevant og tilgjengeleg for brukarane. Eg tenkjer ofte at det handler mykje om å vere høfleg. Vi skal møte brukarane høflege og hjelpsame også på nettet, – vise dei det dei leiter etter og føre dei vidare. Bibliotek skal sjølvsagt gi god service og god kvalitet også digitalt.
Har du prøvd å “wave” nettstaden din for å sjå korleis det står til med tilgjenge for ulike grupper (om du får mange feil, kan du alltids sjekke VG…)?
Eg har tidlegare brukt tre “I`ar” for å skildre målet med ein biblioteknettstad: Informere, invitere, inspirere. Gjelder dei enno? Kva er viktigast og kva for konsekvensar for korleis vi organiserer nettstaden vår bør det få? Kva for ord leiter brukarane med? Kurshaldar i Webgruppen, Nina Furu, bruker formuleringa «Fasiten er i brukerens hode». Altså er dei beste namna på tenester, menypunkt osb. konkrete, enkle namn ein vil bruke uavhengig av kjennskap til fagområda. Om dei ikkje finn sentral informasjon enkelt og greit, er det ambisiøst å tru at vi kan gjere dei interesserte i alt vi ønskjer dei skal vere ute etter. Statistikk er godt verkty for å sjå kva for informasjon som er etterspurd og korleis brukarane klarer å navigere i det vi har lagd. Ved hjelp av til dømes Google Analytics kan ein også måle effekten av å gjere endringar på nettstaden.
Kva ser brukarane etter til dømes på ein kommunal nettstad? På heimvegen frå kurset les eg Dagens næringsliv. Ullensvang herad blir levna lite ære i ei evaluering frå IKT Norge om norske kommunar på nett. «I Ullensvang bruker politikerne Ipad til saksbehandling. Innbyggerne må bruke frimerke og Posten for å sende brev» (DN 31.08.2011). Huff då!
Her er vi heldigvis ikkje, men ein kan spørje seg om vi som arbeider med bibliotek har så mykje vi vil gi brukarane våre at vi av og til gløymer å spørje oss sjølv: Kva er dei først og fremst ute etter?
Nina Furu meiner at mange nettstader lider under «Nyhetssyken», og oppmoder oss til å tenke nøye gjennom kva for sjanger vi skriv i. Om ein lagrar ei nyheit kronologisk under eit emne, vil brukarane sannsynlegvis klikke på emnet og vente å finne relevant informasjon om dette – ikkje ei nyheit som kan hende er utdatert til og med. Kjem brukarane våre til nettstaden vår for å finne nyhende eller er dei som oftast ute etter tenestene våre? Eg tenkjer at sentral plass på nettstaden kanskje i enno større grad bør brukast til å løfte fram viktige tenester. Desse bør for all del oppdaterast. Mindre nyhende betyr ikkje stilleståande nettstad, men for nyhende, marknadsføring, invitasjonar og umiddelbar kommunikasjon med brukarane er dei sosiale mediene gode! Opne vegar mellom dei digitale tenesta og god kombinasjon av dei – er nok det vi bør arbeide mot (og visst ser vi fram til at tenesta i bibliotekkatalogane lett og uanstrengt flyter saman med alt det andre vi har å by på).
Alfabetisk orden gir meining når orda er kjende og ikkje blir endra så ofte. Kan hende bør vi sjå på menyane våre og tenke meir tematisk, slik som vi gjer med samlingane i det fysiske biblioteket og kategorisering? Kan hende er det som Nina Furu og Jakob Thyness i Webgruppen hevda, at dei fleste brukarar ikkje leiter alfabetisk – på nettet heller. Hm… Noko å arbeide med, for nokon og ein kvar.
Thomas Brevik brukte nettopp omgrepet «nettnærvær» i staden for nettstad. Det er noko å tygge på der. Tenestene og tilboda våre må dukke opp der dei er relevante for brukaren. Det smakar av deling, opne løysingar, å vere synleg – og anten vi vil høyre det att eller ikkje – så rein kjeldekode som mogleg.
Hm, heim å vaske i eige hus før ein vandrer vidare med freidig mot:-)

Takk for motivasjon til framleis å vere aktiv på nettstaden vår.