Telemarksforskning utarbeidet rett før jul en rapport om næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet i Hordaland. Konklusjonen er at det går jevnt over bra i fylket vårt. Vi har den høyeste befolkningsveksten i nyere historie, næringslivet er innovativt, vi har høyt utdanningsnivå og de fleste regionene er også attraktive som bosteder.

Befolkningsveksten i Hordaland er sterkere enn i resten av landet. Vi føder flere barn og har høyere innvandring – både fra utlandet og fra andre norske fylker.

Telemarksforskning har laga en modell for å beskrive utviklingen. Attraktivitetspyramiden forklarer utviklingen i en kommune eller i tre dimensjoner: attraktivitet for bedrifter, for besøkende og attraktivitet som bosted.

Det er tre faktorer som har sterk positiv sammenheng med nettoflytting til en region: arbeidsplassvekst, mulighet for pendling og boligbygging. Kafétetthet har også en positiv sammenheng med nettoflytting til en kommune.

Mange har blitt forbauset over at mye kultur ikke har noen innflytelse på bostedsattraktivitet. Tidligere var det høy innvandring til kommuner med mye kultur. Da var det mest flyktninginnvandring, og dermed kan det se ut til at kommuner med mye kultur er kommuner som også bosatte flyktninger. Når flyktningene flytter videre, er det en tendens både for denne gruppa og for de uten innvandrerbakgrunn å flytte til steder med mange kafeer, men ikke til steder med mye kultur. Folk ønsker møteplasser, ikke bare arbeid og bolig.

Denne type undersøkelser er et verktøy for å utvikle strategier for stedsutvikling og dermed også relevant når vi skal utvikle bibliotek. Bibliotekene har et samfunnsoppdrag som skal ivaretas. En del av dette oppdraget er å være attraktive møteplasser.

Når mye av materialet i bibliotekene blir digitalt tilgjengelig, og brukerne våre kan ”gå” på biblioteket mens de sitter hjemme i sofaen, stiller det nye krav. Vi må vi lære oss nye arbeidsmetoder både i det fysiske møte med publikum og på nettet. Ønsker vi at biblioteket skal være et møtested, en lærings- og kulturarena, stiller det krav til bibliotekansatte om å gå fra å være passive formidlere til å bli aktive produsenter av innhold og opplevelser.

Våren 2010 gjennomførte fylkesbiblioteket en kartlegging av kompetanse og kompetansebehov blant bibliotekansatte i fylket.

Et resultat av undersøkelsen var at vi valgte endringsledelse og innovasjonskompetanse som et strategisk satsingsområde. Vi trenger bibliotekansatte som kan gjennomføre endringer og som er gode på innovasjonsprosesser.

Vi henvendte oss til Høgskolen i Bergen, som har arbeidet gjennomført skreddersydde kurs om dette for andre yrkesgrupper. Dette kurset er utviklet i dialog med meg ogElin Golten, som er prosjektleder på fylkesbiblioteket.

Oppgavene deres skal knyttes til utvikling i eget bibliotek, og jeg gleder meg til å følge med på gode ideer og spenstige tiltak som resultat av dette.

I undersøkelsen vår kom det fram at nesten halvparten kunne tenke seg etter- og videreutdanningskurs av lengre varighet. Det største hinderet for å delta var behovet for økonomisk støtte, men også behov for studiepermisjon og vansker med å få vikar ble fremhevet.

Vi har prøvd å ta høyde for mye av dette i planleggingen av kurset, og oppslutningen viser at vi har truffet ganske bra. Kurset blir finansiert av midler fra prosjektet Biblioteklandskap i endring, som er støtta av Nasjonalbiblioteket.

Fylkesbibliotekets visjon er at vi i samspill med andre utvikler bedre bibliotek i Hordaland. Dette studiet ser vi på som et skritt i riktig retning.

Attraktivitetsbarometeret er en modell Telemarksforsking har utviklet for å måle norske kommuner og regioners attraktivitet som bosted. Attraktivitetsbarometeret tar utgangspunkt i sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst, og bostedsattraktiviteten måles ved å se hvilke steder som trekker til seg flere innflyttere
enn arbeidsplassveksten skulle tilsi.

Les Attraktivitetsbarometeret for 2011 her:
http://www.tmforsk.no/publikasjoner/detalj.asp?merket=5&r_ID=2065

I grunngjevinga til fylkesbiblioteket for å setje i gong dette studiet, heiter det at “Bibliotek- og informasjonstenester er i endring på fleire plan, og dei bibliotektilsette får auka krav til kompetanse og endra arbeidsmetodar. Biblioteka må vere rusta til å kunne gjennomføre gode endrings- og innovasjonsprosessar i tida framover, slik at vi får ein sterk og omstillingsdyktig biblioteksektor i Hordaland”.

Bibliotektilsette opplever kvar dag at arbeidsstaden er i eit skifte. Når lærarane på Høgskulen spør kva studentane ventar av studiet – er det nettopp det å takle endringane på ein god måte. Vi ønskjer å vere i forkant, ha strategiar, setje i gong endringar i staden for “å bli satt ut ein gong om dagen” – som bibliotekleiar i Granvin og Ulvik så treffande uttrykte det. Og kan hende er det ikkje så farleg å bli satt ut av og til, men det er liten tvil om at teoretiske og praktiske verkty for innovasjon og leiing kan styrke arbeidet vårt – posisjonen i samfunnet og tenesta til brukarane.

At fagleg tyngde og styrke kan vere avgjerande for å få til endring, er noko av det Tove Pemmer Sætre fekk godt fram i sitt innlegg “Eit bukkeritt gjennom endringar i biblioteksektoren”. Pemmer Sætre har (som kjend for dei fleste) usedvanleg brei og solid erfaring frå sine år både i folke-, fylkes- og fagbibliotek og med ei hovudoppgåve i pedagogikk. Ho kom med sitt blikk på mange av dei store endringane i biblioteksektoren fram til no – korleis dei har blitt sett i gong og blitt møtt. Vi fekk innføring i skilnaden på top down og bottom up styrt endring, og fleire gode historier. Til dømes om den gongen ho som fylkesbiblioteksjef måtte snakke i tydelege bokstavar til ein kommuneadministrasjon som underbudsjetterte biblioteket sitt gong på gong, samstundes som idretten i kommunen fekk store løyvingar. Ho sa til slutt til dei at ein ikkje kan prioritere innbyggarane sine – frå halsen og ned og gløyme halsen og opp!

Det er noe der, hehe:-)

Eg synst den første samlinga var inspirerande og lovande. Det er inspirerande i seg sjølv å få sitje på skulebenken (med likningar og ukvemsord rissa inn på pulten – så ein verkeleg ska kjenne seg som student att), få nye bøker i hendene og diskutere overordna problemstillingar og konkrete konsekvensar for det vi arbeider med – saman med kollegaer og samarbeidspartnarar i heile fylket. No er det berre å kaste seg i lesinga (underteikna har opna “Organisasjonsendringar og endringsledelse” av Dag Ingvar Jacobsenmeir… ),  diskutere på It`s learning og sjå fram til neste studiesamling.

Endringsleiing og innovasjonskompetanse er eitt av fire prioriterte kompetanseområde i Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og skulebibliotek i Hordaland 2011-2015. Kompetansestrategien er ein del av prosjektet Biblioteklandsskap i endring, som er støtta av Nasjonalbiblioteket.

Sosiale medier, eit hav av tenester å formidle… Jau, verda er i endring og det blir enno viktigare å følgje standarder for kvalitet og tilgjenge. Det er godt å få dei repetert og diskutert på nytt att! Framleis gjelder at det enkle er ofte det beste og at vi bør vere like grundig når vi arbeider med web som med alt anna. Innom notepad for å vaske kode, logiske overskrifter og titlar, meiningsfulle lenkeskildringar, alternativ tekst, konsekvent struktur, ikkje for mange bildestorleiker, vekk med flash, java og bråkete grafikk… Det er ikkje for å vere vanskeleg. Det handlar om å vere synleg, relevant og tilgjengeleg for brukarane. Eg tenkjer ofte at det handler mykje om å vere høfleg. Vi skal møte brukarane høflege og hjelpsame også på nettet, – vise dei det dei leiter etter og føre dei vidare. Bibliotek skal sjølvsagt gi god service og god kvalitet også digitalt.

Har du prøvd å “wave” nettstaden din for å sjå korleis det står til med tilgjenge for ulike grupper (om du får mange feil, kan du alltids sjekke VG…)?

Eg har tidlegare brukt tre “I`ar” for å skildre målet med ein biblioteknettstad: Informere, invitere, inspirere. Gjelder dei enno? Kva er viktigast og kva for konsekvensar for korleis vi organiserer nettstaden vår bør det få? Kva for ord leiter brukarane med? Kurshaldar i Webgruppen, Nina Furu, bruker formuleringa «Fasiten er i brukerens hode». Altså er dei beste namna på tenester, menypunkt osb. konkrete, enkle namn ein vil bruke uavhengig av kjennskap til fagområda. Om dei ikkje finn sentral informasjon enkelt og greit, er det ambisiøst å tru at vi kan gjere dei interesserte i alt vi ønskjer dei skal vere ute etter. Statistikk er godt verkty for å sjå kva for informasjon som er etterspurd og korleis brukarane klarer å navigere i det vi har lagd. Ved hjelp av til dømes Google Analytics kan ein også måle effekten av å gjere endringar på nettstaden.

Kva ser brukarane etter til dømes på ein kommunal nettstad? På heimvegen frå kurset les eg Dagens næringsliv. Ullensvang herad blir levna lite ære i ei evaluering frå IKT Norge om norske kommunar på nett. «I Ullensvang bruker politikerne Ipad til saksbehandling. Innbyggerne må bruke frimerke og Posten for å sende brev» (DN 31.08.2011). Huff då!

Her er vi heldigvis ikkje, men ein kan spørje seg om vi som arbeider med bibliotek har så mykje vi vil gi brukarane våre at vi av og til gløymer å spørje oss sjølv: Kva er dei først og fremst ute etter?

Nina Furu meiner at mange nettstader lider under «Nyhetssyken», og oppmoder oss til å tenke nøye gjennom kva for sjanger vi skriv i. Om ein lagrar ei nyheit kronologisk under eit emne, vil brukarane sannsynlegvis klikke på emnet og vente å finne relevant informasjon om dette – ikkje ei nyheit som kan hende er utdatert til og med. Kjem brukarane våre til nettstaden vår for å finne nyhende eller er dei som oftast ute etter tenestene våre? Eg tenkjer at sentral plass på nettstaden kanskje i enno større grad bør brukast til å løfte fram viktige tenester. Desse bør for all del oppdaterast. Mindre nyhende betyr ikkje stilleståande nettstad, men for nyhende, marknadsføring, invitasjonar og umiddelbar kommunikasjon med brukarane er dei sosiale mediene gode! Opne vegar mellom dei digitale tenesta og god kombinasjon av dei – er nok det vi bør arbeide mot (og visst ser vi fram til at tenesta i bibliotekkatalogane lett og uanstrengt flyter saman med alt det andre vi har å by på).

Alfabetisk orden gir meining når orda er kjende og ikkje blir endra så ofte. Kan hende bør vi sjå på menyane våre og tenke meir tematisk, slik som vi gjer med samlingane i det fysiske biblioteket og kategorisering? Kan hende er det som Nina Furu og Jakob Thyness i Webgruppen hevda, at dei fleste brukarar ikkje leiter alfabetisk – på nettet heller. Hm… Noko å arbeide med, for nokon og ein kvar.

Thomas Brevik brukte nettopp omgrepet «nettnærvær» i staden for nettstad. Det er noko å tygge på der. Tenestene og tilboda våre må dukke opp der dei er relevante for brukaren. Det smakar av deling, opne løysingar, å vere synleg – og anten vi vil høyre det att eller ikkje – så rein kjeldekode som mogleg.

Hm, heim å vaske i eige hus før ein vandrer vidare med freidig mot:-)

Bibliotekleiar i Masfjorden, Kjellaug Bolset Strand, har mange tankar og idear om moglege endringar for å gjere tenesta i biblioteket meir tilgjengelege og innbydande for innbyggjarane i kommunen. Siri Sjursen og Lena J. Glesnes frå fylkesbiblioteket besøkte hovudbiblioteket på Hosteland 3. mai, og diskuterte ulike løysingar med ho. Dette blir spennande å følge med på framover! Stå på Kjellaug!

Med bakgrunn i dei positive tilbakemeldingane frå spørjeundersøkinga, har fylkesbiblioteket lyst ut midlane på same måte som tidlegare. Søknadsfristen er i år 1. april 2011; Søknadsskjema. Nytt av i år, er at midlane fylkesbiblioteket har til rådvelde til ordninga med Distribuert mediekjøp,  etter omdisponeringar har auka frå 300 000 til 450 000 kr. Dette vil kome alle biblioteka som deltek i ordninga til gode.
Meir informasjon om Distribuert mediekjøp

Fylkesbiblioteket sin nettstad er framleis vår hovudkanal for formidling av kontinuerlege nyhende og informasjon om tenesta våre.

Å skrive årsmelding er eit nyttig tilbakeblikk. Vi ser at vi har gjort mykje, samstundes som det gir oss inspirasjon til å brette opp ermene og ta tak i eit nytt år. I 2011 står vi framfor mange nye og spennade utfordringar.

Fylkesdelplan for bibliotek inn i regional kulturplan kulturpolitikk.

Bibliotekpolitikken vil bli meir synleg på høyringsrundar og høyringsmøte med brei deltaking. Utfordringa blir å få fram dei viktigaste strategiane for vårt felt og sørgje for at biblioteka får eit like godt eigarforhold til denne planen som dei har hatt til dei tidligare planane våre.

Frå 2009 er det bestemt at fylkesplanen skal erstattast av ein regional planstrategi. I Hordaland er det vedtatt at det skal lagast åtte planar for kommande valperiode. Ein av desse er ein regional kulturplan. Fylkesdelplan for bibliotek skal inngå i denne. Fordelen er at bibliotekplanen vil få enno sterkare politisk forankring og bli sett i samanheng med ein overordna

Arbeidet vårt er starta med dei to strategisamlingane vi hadde i fjor og då vi i samråd med samarbeidsregionane bestemte oss for å sende en felles prosjektsøknad til Nasjonalbiblioteket. Søknaden omfatta dei 30 kommunane som er med i eit biblioteksamarbeid.

Biblioteklandskap i endring

Søknaden var på nesten 1 million og vi fekk tilslag på 500 000 koner til prosjektet “Biblioteklandskap i endring”. Dette gir oss føringar på at vi skal tenke nytt og på kva vi skal prioritere i 2011. Vi skal halde fram med fokus på biblioteksamarbeida. Vi skal utarbeide ein kompetansestrategi og ein handlingsplan for å gjennomføre denne.

Vi skal binde biblioteka nærare saman med å legge til rette for digital samhandling og kunnskaps- og kompetansedeling ved å prøve ut digitale verktøy. Vi skal stimulere til leik som eit verktøy og ein teknikk for å oppnå kreative inovasjonsprosessar i biblioteka. Arbeidet med å konkretisere dette er sett i gang, men det vil nok ta litt tid før dei første resultata visast.

Partnarskap

Fylkesbiblioteket har inngått ein tidsavgrensa partnarskapsavtale med Lindås bibliotek om utviklingsoppgåver og bibliotekfagleg samarbeid i samband med drifta av bokbåten. Dette er ei ny arbeidsform for oss, og vi er spent på om det vil fungere etter forventningane. Partnarskap er eit aktuelt omgrep også for arbeidet vårt med biblioteksamarbeida og i høve til Nasjonalbiblioteket.

Transport og biblioteksystem ut på anbod

Hordaland har hatt ei transportordning sidan 2007, og etter kvart har 23 bibliotek blitt med i opplegget. Ordninga har blitt så omfattande at vi nå må ut på anbod. Vi legg opp til at det skal bli enklare å få til fjernlån mellom alle biblioteka i Hordaland. 30 av dei kommunale folkebiblioteka er med på anbodsrunden, og vi håpar at det nye opplegget kan takast i bruk i september.

Dei vidaregåande skulane skal oppgradere sitt biblioteksystem frå Mikromarc 2. Det er ei så stor investering at dette også skal ut på anbod i løpet av 2011. Ei konsekvens av dette er at dei biblioteka som har drift av Mikromark hjå fylkeskommunen, også må vurdere eit nytt system.

Vi gler oss til å ta tak i nye utfordringar og til samarbeide med biblioteka i Hordaland i 2011!

Hordaland fylkesbibliotek arbeider med ein strategi for kompetanseutvikling i biblioteka i Hordaland, som er ein heilskapleg, overordna og langsiktig plan for arbeid med og satsing på kompetanse i biblioteka i Hordaland.

Kompetansestrategien skal bidra til at biblioteka har den kompetansen som er naudsynt for å nå mål, møte nye utfordringar og levere gode tenester til innbyggjarane. Strategien skal bidra til auka læring og gjere det mogleg for biblioteka å møte framtidige utfordringar. Kompetanse kan defi nerast som “evne til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer”, og eit personale med brei og oppdatert kompetanse er kanskje den viktigaste faktoren for at biblioteka skal utføre sine samfunnsoppgåver og gje eit godt bibliotektilbod (ABM-utvikling 2009).at biblioteka er inne i ei endringstid, der vi trur ei mental endring hjå dei bibliotektilsette for å opne for kreative prosessar, er naudsynt for å skape utvikling.

Folkebibliotek blir konfronterte med eit samfunn i hurtig endring. Endringa er mellom anna basert på den teknologiske utviklinga, og at samfunnet blir meir differensiert, mangfaldig og individualisert. Kunnskapssamfunnet fører til meir spesialisering, og folk har større forventningar til kvalitet, effektivitet og service. Samfunnet er elles prega av ein open økonomi og internasjonalisering. Folkebiblioteka har behov for å endre seg i takt med resten av samfunnet, og endre seg i raskt tempo.

Kompetansekartlegging

For å danne grunnlag for kompetansestrategien, gjennomførte fylkesbiblioteket våren 2010 ei kartlegging av kompetanse og kompetansebehov hjå tilsette i folke- og fylkesbibliotek, bibliotek i vgs, og universitets- og høgskulebibliotek i fylket. Nokre hovudfunn frå undersøkinga kan enkelt oppsummerast slik:

1. Halvparten (51%) av dei bibliotektilsette i fylket er over 50 år, medan svært få (3%) er under 30 år. Samstundes er den digitale kompetansen og det generelle utdanningsnivået høgast hjå dei yngre bibliotektilsette.

2. Nesten 9 av 10 (87%) meiner dei har god grunnleggjande digital kompetanse. Svært få (16%) ønskjer derfor kompetanseheving på dette. Andre underområde innan digital kompetanse får større oppslutnad på ønskje om kompetanseheving, t.d formidling på nett (52%).

3. Heile 95% meiner dei er gode på service og kundebehandling, og berre 22% ønskjer kompetanseheving.

4. Dei to områda formidling og marknadsføring/kommunikasjon fekk størst oppslutnad når det gjeld ønskje om kompetanseheving, på tross av at dei bibliotektilsette allereie meiner dei har god kompetanse på desse områda.

5. Ei overvekt av dei bibliotektilsette (76%) ønskjer at kompetansehevinga skal foregå som kurs med kort varighet. Om lag halvparten (47%) ønskjer seg også etter og vidareutdanning, og nettbasert studie/ fjernundervisning.

6. Det største hinder for å delta i kompetansehevande tiltak, er behovet for økonomisk støtte (44%), men også behovet for studiepermisjon (34%) og vanskar med å få vikar (33%) vert framheva.

Prioriteringar i planperioden

Strategien for kompetanseutvikling skal på same tid svare på dei krava som kjem fram i kartlegginga, samstundes som ein skal vere viss på at biblioteka har kompetanse for framtidas bibliotek. Dette er ei stor utfordring. Vi vil satse breitt på kompetanseutvikling, men vil også gjere tydelege prioriteringar. Strategiske innsatsområde for planperioden ser førebels ut til å vere:

1. Formidling

2. Marknadsføring/ kommunikasjon

3. Digital kompetanse

4. Endringsleiing/ endringskompetanse

Vi vi leggje vekt på kompetanseheving innan formidling og marknadsføring, sidan dette kjem fram som eit tydeleg kompetansekrav i undersøkinga. Men vi vil også halde oppe fokus på digital kompetanse, også av generell karakter, sjølv om det betyr at vi samstundes må arbeide med å motivere til interesse på dette området. Eit anna tema som peiker seg ut som eit prioritert satsingsområde for oss, er endringskompetanse og endringsleiing. Grunnen til dette er at biblioteka er inne i ei endringstid, der vi trur ei mental endring hjå dei bibliotektilsette for å opne for kreative prosessar, er naudsynt for å skape utvikling.

I det heile trur vi at kompetanse hjå dei bibliotektilsette er nøkkelen til gode bibliotek, noko som understrekar kor viktig det er at fylkesbiblioteket som utviklingsaktør set mål for arbeidet med kompetanseutvikling gjennom ein kompetansestrategi.

Innspel til kompetansestrategien kan sendast til elin.golten@post.hfk.no

Kjelde: ABM-skrift #56. Kompetanseutvikling i bibliotek. Rammer og prioriteringer, ABM-utvikling 2009.

Alt samla på bloggen

I Austevoll og Tysnes blogger bibliotekleiarane (førebels) på kvar sin blogg med samla informasjon om biblioteket. Nettstadene til biblioteksamarbeida utvikla i Drupal, som biblioteka.ivest.no, fungerer også som ein blogg. Her kan ein kan kommunisere m.a. med chat og kommentarar.

Personleg blogg

Bente Bing Kleiva er den einaste bibliotekleiaren i Hordaland som aktivt blogger på sin eigen personlege blogg. På Bentebing`s Weblog kan ein mellom anna lese om livet
på biblioteket og om bøker og lesing. Her deler ho også mange bilde frå eiga og andre bibliotek via Flickr.

Blogging om litteratur

Bente samarbeider også med andre bibliotektilsette i Meland bibliotek om ein blogg om barnehagebibliotek. Dei tilsette i Nordhordland blogger dessutan nynorske lesetips
på Nynorsk blogg. I Kvinnherad og i biblioteksamarbeidet Askøy, Fjell, Sund og Øygarden bruker dei også eigne bloggar til litteraturformidling.

Facebook og twitring

Facebook er på mange måtar best egna for å knyte personlege nettverk. Samstundes er dette det sosiale mediet som flest av oss bruker, og difor gjer det meining at også
biblioteket møter brukarane sine her. Det har vist seg som ein effektiv måte til dømes å invitere til hendingar. Dei ni biblioteka i Hordaland som har sider (nokre har framleis
profilar), nytter Facebook til å formidle nyhende om smått og stort som skjer i ein uformell tone. Dei biblioteka som oppdaterer sida/profi len sin oftast, har naturleg nok flest tilhengjarar/vener. Austevoll folkebibliotek har t.d. 217 tilhengjarar. Her kjem ofte fleire meldingar for kvar dag med lesetips og aktivitetar i biblioteket, og dessutan spørsmål til debatt. Bergen off. bibliotek bruker også si FB-side aktivt og var pr. 20 februar oppe i 917 tilhengjarar. Dei har også satsa på å twitre korte meldingar om nyhende i biblioteket (ikkje berre automatiske nyhende i katalogen) og har no 798 føljarar.

Å by på seg sjølv

Det er flott at også bibliotektilsette deler, formidler, eksperimenterer med verkty og byr på seg sjølv gjennom ulike tenester. Som Ole Husby påpeikte på Neptunseminaret er deling meir snakk om kultur enn teknologi. Eg trur han har heilt rett i at fordelane med deling heilt klart er større enn ulempane. Vi har alle stor nytte av å la det bli ein naturleg del av arbeidsoppgåvene våre. Samstundes er det viktig med hode og hale for brukarane. Ei oppdatert Facebookside kan ikkje erstatte ein open nettstad der brukarane finn all informasjon om biblioteket og dessutan kan bruke som utgangspunkt for å nytte tenestene og å kommunisere med bibliotekarer. Det kan vere nyttig å trø eit skritt tilbake
og sjå på målsettingane med alt biblioteket formidler på nettet. Kva for verkty er best til kven og kva type tema, og korleis skal verktya fungere saman?

Til slutt eit gamalt jungelord:
“Det hjelp ikkje å twitre og blogge i sør og nord
om du ikkje har oppdatert noko sidan i fjor!”.

Undersøkinga blei gjort 8. februar med utgangspunkt i nettstadene til biblioteka.